Kommentarer

Her kommer en oversikt over mine kommentarer fra hvert del emne. Det å kommentere andre sine blogger har på mange måter vært lærerikt. Jeg har fått mange ulike vinklinger på de ulike temaene vi har vært igjennom dette halvåret.

Digital plattform

http://nancyn-nancy.blogspot.com/2011/09/gratis-prinsippet-i-studiet-gratis.html?showComment=1322647019500#c69767367484234319

Tekst

http://wenchera.blogspot.com/2011/10/vingsoppgave-2-uke-39.html?showComment=1322647906959#c3287498232097348620

Bilde

http://bjormor.blogspot.com/2011/10/vingsoppgaver-uke-41-bildene-er-tatt-av.html?showComment=1322648529379#c608523263572104086

Lyd

http://skavlone.blogspot.com/2011/11/lyd-i-skolen.html?showComment=1322649074434#c6067370875806425218

Regneark

http://carinalh.blogspot.com/2011/11/bruk-av-regneark-i-undervisningen.html?showComment=1322649494356#c7735074734288993246

Hensyn

http://birgitkr.blogspot.com/2011/11/hensyn.html?showComment=1322650102673#c6092076899158612278

Bilde

Jeg har laget en bildefortelling, men har litt problemer med å få den helt ferdig. For å være sikker på at jeg oppfyller kravet om et innlegg per del emne velger jeg derfor å si litt generelt om dette emnet, og så får jeg heller lage et nytt innlegg med bildefortellingen min når jeg får den ferdig.

Jeg har ikke drevet så mye med bilderedigering før, så jeg synes det var gøy å få prøve seg litt. Å redigere bilder er spennende og det er morsomt å se hvordan resultatet blir til slutt. Å bruke bilderedigering i undervisningen er med på å gi en variert undervisning, og det lar elevene få bruke ulike sider av seg selv. Dersom man lar elevene holde litt på med redigering kan man etter hvert lære dem å lage en bildefortelling. Dersom elevene for eksempel har vært på en ekskursjon kan de lage en bildefortelling fra den. Det gir elevene en annerledes mulighet til å jobbe videre med det de har lært om på ekskursjonen.

Å la elevene få ta bilder vil utfordre deres kreative sider. For mange vil bilder bare være bilder som gjengir en ting eller en hendelse, men for noen vil bilder være noe mer. Bilder kan være med på å si noe om elevers oppfatning av ting, hendelser og personer og hvordan de tolker disse. La elevene få boltre seg fritt, og la deg rive med i elevenes kreative tolkninger av verden. 

Hensyn - øvingsoppgave 2

Det som er annerledes med bilde i øvingsoppgave 2 kontra bilde i øvingsoppgave 1 er at på bilde 2 er det leken i lekeapparatet som står i fokus. Altså ikke personene som er på bilde, men va disse personene gjør – situasjonen. Det er lov til å publisere situasjonsbilder på internett i følge artikkelen som det er linket til. Det andre er at på bilde 2 synes ikke ansiktene til personene på bildet. Det er også en viktig faktor.

Situasjon 1: Dersom jeg er fotograf, og det er mine barn, kan jeg publisere dette bilde. Jeg kan publisere disse bildene på internett uten tillatelse ut fra reglene om situasjonsbilder. Det er aktiviteten som står i fokus, ikke personene.  

Situasjon 2: Dersom jeg er fotograf, og det er mine elever, kan jeg publisere dette bilde. Akkurat som i situasjon 2 kan jeg publisere disse bildene på internett uten tillatelse ut fra reglene om situasjonsbilder. Det er aktiviteten som står i fokus, ikke personene.  

Jeg mener at selv om det er aktiviteten som står i fokus, og jeg kan publisere bildene, så bør man ikke gjøre det dersom personene på bildet ikke ønsker å bli publisert. Dersom man tar utgangspunkt i situasjon 2 og tenker at man er læreren til elevene på bildet. De foresatte til en av elevene på dette bildet har ikke skrevet under på skjemat om tillatelse til publisering av bilder som skolen har levert ut. Da kan man tolke det som at disse personene ikke ønsker at det skal publiseres bilder av deres barn. Da mener jeg at man bør respektere dette, og heller velge et bilde der barna som er med på bilde ikke har noen ønsker om å ikke bli publisert. Så selv om man kan publisere bilder, bør man kanskje tenke seg godt om før man gjør det.

---

Kilde: http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx 

Bruk av regneark

På den skolen jeg jobber er ikke regneprogram mye brukt, men skolen har bestemt seg for at lærerne skal bli flinkere til og bruke regneark slik at de kan benytte seg av disse i ulike undervisningssituasjoner. Det skal derfor bli holdt fagdager med regneark som tema. Oppstarten av dette er våren 2012, så vi er ikke kommet i gang enda, selv om jeg har fått en forsmak gjennom DKL studiet.

Det jeg synes er utfordrende med regneark er hvordan jeg skal integrere det i alle fag. Når jeg tenker regneark kobler jeg det automatisk sammen med matematikk faget. Dersom jeg skal tenke utenfor matematikk faget ville jeg nok brukt regneark til for eksempel å sette opp tabeller. Dersom man er kjent med regneark og kan bruke det er det nok mye spennende man kan bruke det til, og det er utvilsomt til god hjelp i mange situasjoner. Jeg har en samboer som arbeider i Excel hver dag, og det er nok mange andre som benytter seg av regneark i jobb sammenheng. Det kan derfor være nyttig for elevene å kjenne til dette før de skal ut i arbeidslivet.

Jeg underviser i fagene: Naturfag, engelsk fordjuping, RLE og musikk (er ikke musikalsk i det hele tatt, men har steppet inn som vikar fra sommeren til 01.02.12).

Hvordan man kan bruke regneark i de ulike fagene:

Naturfag: Her kan man bruke regneark til å registrere og utarbeide resultater fra egne målinger og lage tabeller og diagrammer ut fra resultatene.

Engelsk fordjuping: Her kan man lage tabeller, statistikker og diagrammer ut fra for eksempel en spørreundersøkelse.

RLE: Her kan man bruke regneark til å jobbe med ulike tidsregninger og lage tabeller, statistikker og diagrammer.  

Det var noen eksempler jeg kom på. Ser det ble mye av det samme, men er som sagt ikke så kjent med bruk av regneark (enda).

Lyd i undervisningen

Lyd kommer inn i mange av kompetansemålene i grunnskolen så man er lovpålagt å jobbe med dette. Man skal begynne å arbeide med lyd helt fra starten av skolegangen. Elevene kan for eksempel lese inn tekster som man senere kan lytte til og dermed kan de følge sin egen utvikling. Målet kan være at elevene skal gjøre fremskritt innenfor stemmebruk og høytlesing. Man kan også bruke det til lytte trening der elevene skal lytte til hverandres tekster og gi respons. Man kan også jobbe med repetert lesing.

Repetert lesing kan i følge Solveig-Alma Halaas Lyster (u.å) være med på å gi elevene en bedre leseflyt. Elevene får en raskere lesehastighet og en bedre leseforståelse. Hun sier at tiltak som har hatt den desidert beste effekten på leseflyt er ulike former for repetert lesing. For at repetert lesing skal være vellykket må ordene og tekstene velges ut fra elevens behov og vanskelighetsnivå. Hun sier også at mye tyder på at repetert lesing er mest effektivt når eleven leser høyt.

Jeg tror eleven kan ha stort utbytte av å lese inn tekster slik at de selv kan høre hvordan de leser. Dersom man sier til en elev at hun må jobbe med uttalen av r-lyden, vil det være lettere for elevene å vite hva hun gjør feil dersom hun får høre seg selv lese. Det kan også være lurt å ha et lydspor det r-lyden er rett uttalt slik at hun kan høre hvordan det skal høres ut.

Alt dette kan man jobbe med gjennom gratisprogrammet Audacity. Mulighetene er derfor der for alle som ønske å prøve ut ”nye” måter å arbeide på.

Hypertekst, sammensatt tekst, digital historiefortelling, lydopptak for gjenkjenning av lyder, lydblogg og podcasting er andre eksempler på hvordan man kan jobbe med lyd i pedagogisk og faglig sammenheng.

Kilde: Lyster, S.A.H (u.å.) Å skape den gode leser. Universitetet i Oslo: Publisert som Power Point.