Digitale tekster og plagiat – hvilke utfordringer står vi overfor?

I dagens digitale verden er fristelsene store for elevene. Dersom de får utlevert en oppgavetekst der de skal skrive om 2. Verdenskrig er de bare tastetrykk unna å finne mange, veldig mange, oppgaver om akkurat dette emnet. Fristelsen til å finne en oppgave på internett, og dersom man tar seg tid, gjøre små endringer på den så den ikke skal være helt lik vil nok for mange være stor. Mange av oppgavene som ligger ute på sider som www.daria.no og www.propaganda.no har også karakter. Dersom elevene finner en oppgave som har fått karakter 6, tenker de nok at den må jo være kjempegod. Leverer jeg inn den MÅ jeg gjøre det bra.  Er det nødvendigvis slik? Er det lurt å levere inn andre sine oppgaver? Og ikke minst: Er det lov?

Mulighetene for elevene er mange og utfordringene til lærerne er derfor også mange. Jeg tror det er viktig å begynne tidlig å snakke om plagiat og hva man har lov til og hva man ikke har lov til.

For 10 år siden gikk jeg i 9. klasse. Da var det ingen som sa noe til meg om plagiering og åndsverkloven. Det eneste vi fikk høre var at det var lurt å bruke våre egne ord når vi skulle skrive oppgaver, og ikke bare klippe og lime. Da jeg så begynte på videregående fikk jeg høre at jeg måtte bruke mine egne ord, men det var alt. Ingen tips eller veiledning på hvordan man kunne gjøre nettopp det. Det var heller ingen som sa at man måtte oppgi hvem sitt verk man hadde hentet stoffet fra. Da jeg så begynte på høyskolen og lærerne snakket om plagiat og åndsverkloven som en selvsagt ting var jeg en smule forvirret. Heldigvis, for min del, viste det seg at det var flere som ikke hadde hørt disse begrepene før og vi fikk en innføring i hva det egentlig var snakk om. I tillegg lærte vi om kildebruk og henvisning til disse, og skolen hadde en god side som hjelp til dette.

Etter mine egne erfaringer har jeg derfor stor tro på at det er viktig å begynne tidlig. Jeg undervise selv i 9. klasse nå og vi har startet for fullt med dette temaet. De hadde ikke vært så mye borti det før, og selv om jeg undervise i naturfag har jeg valgt å bruke tid på nettopp dette for å forberede elvene på hva som kommer i den videre skolegangen. Jeg jobber også for å få de andre lærerne med på ”laget”.

Jeg benytter meg blant annet av Leif Harboe og hans ”Strategier for å motvirke plagiering” (Harboe, 2008, s.67). Disse strategiene er veldig gode synes jeg, og de er med på å bevisstgjøre elevene på deres eget forhold til plagiering. Tidlig kunnskap om plagiering vil være med på å gi elevene troen på at dette kan jeg. Man må begynne i det små, og sette små delmål som elevene skal gjennomføre. Etter hvert vil elevene kunne mye om plagiering og hvordan de skal unngå det.

Som vi kunne lese om i teksten til denne oppgaven er tillit viktig. Dersom man skal vinne tilliten til elevene og kunne stole på de, tror jeg, at det er viktig å ikke true elevene med programmer som plagiatkontroll. Dersom man sier til elevene at nå skal dere skrive en oppgave om 2. verdenskrig, men ikke prøv å klipp og lim fra internett for jeg kommer til å sjekke det med et spesialprogram som oppdager juks, er man ute å kjører.

Dersom elevene skal klare å skrive en god tekst er det viktig at de har en god selvfølelse. Og gjennom å gi dem tillit kan man være med på å bygge opp under den selvfølelsen. Læreren min tror at jeg kan, så ja, jeg kan!

Til slutt vil jeg oppsummere med å si at tillit til elevene og god kunnskap om plagiering hos elevene er viktig for å unngå nettopp: plagiering. 

Kjelde: Harboe, L. (2008) Norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget (2. utgave) Oslo: Universitetsforlaget.