Vurdering av nettsamfunn i wiki

I løpet av våren har gruppen min opprette vår egen wiki. Oppgaven var å vurdere ulike nettsamfunn. I linken under finner du våre bidrag så langt:

https://sosialweb5.wikispaces.com/

Kommentar til tenkeverktøy 2

Jeg har valgt å kommentere maritle.blogspot.com sitt innlegg om tenkeverktøy 2. Jeg er enig med henne i at dataspill i skolen er kommet for å bli, men jeg mener man må ha spilleavhengighet i bakhodet når man introduserer dataspill for elevene. 

Kommentaren finner du her: 

http://maritle.blogspot.com/2012/04/dataspill.html

Tenkeverktøy 2

Oppgaven til denne leksjonen var å gjøre oss opp noen tanker om fremtidens teknologi i et læringsperspektiv. Jeg har valgt å se bort i fra fremtidens teknologi, og heller fokusere på dataspill i et læringsperspektiv.

Jeg er stor tilhenger av konstruktivismen og dens tanker om at elever lærer ved å samhandle med miljøet og andre. Vygotskys proksimale utviklingssone er for meg et godt utgangspunkt for hvordan man lærer. Dersom man skal se på spill gjennom disse tankene, kan man for eksempel se på spill med en enkel læringskurve. Disse spillene er vanligvis enkle i begynnelsen og man får mye hjelp, slik at man skal bli kjent med hvordan spillet fungerer. På denne måten vil man bli flinkere til å spille. Etter hvert legger spillet opp til at man skal klare seg mer alene, og man må lære seg nye evner for å lykkes med å komme videre i spillet. Slik er det også med den proksimale utviklingssonen. Man får hjelp i den sonen man er, samtidig som man beveger seg over i den neste sonen. For å komme seg videre til neste nivå i et spill må man lære seg nye evner, ansvaret for å lære disse evnene ligger på spilleren. På den måten må spilleren ta ansvar for egen læring. Her ser man at man helt klart kan se fordeler med spill ut fra en læringsteori. Det finnes flere eksempler, og vi var inne på noen av dem i leksjonen om tenkeverktøy 2.

Dataspill har også en egen evne til å motivere elever. Dersom man har skoleleie elever, kan man bruke dataspill for å motivere disse elevene til å lære. Dataspill inneholder nemlig et rikt utvalg av stimuli, både lyd-, berørings- og synsbaserte. De er med på å trigge sansene til elevene og gjøre dem skjerpet. Selv om spillene kan virke motiverende er det en del ting man må tenke på før man tar i bruk et spill i undervisningssammenheng. Dataspill i skolen har satt opp en rekke punkter som man bør tenke over:

Tekniske krav:

- Brukergrensesnitt

- Lagre spillet

- Lyd

- Tilpasning

- Hensyn til elever med spesielle behov

- Nettverksspill

Pedagogiske hensyn:

- Læringskurve

- Pedagogisk innhold

- Klare målsetninger

- Klar fremdrift

- Tilbakemeldinger

- Mulighet for samarbeid og gruppearbeid

- Vurdering og oppfølging

- Kreative muligheter

- Hjelp

For mer detaljert informasjon om disse punktene kan du gå inn på http://dataspilliskolen.no/

Her finner man mye relevant informasjon i forhold til bruk av dataspill i skolen. Anbefaler alle å ta en titt inn på siden.

Som man ser ut fra listen over her er det mange hensyn å ta før man kan ta i bruk et dataspill i undervisningssammenheng. Dette krever mye kunnskaper og tid fra lærerne. Er det en tid lærerne har? I dagens skole blir det stadig mer for lærerne å gjøre, og tiden man har til elevene minskes stadig inn. Vi lever i et informasjonssamfunn der kravene til dokumentasjon ikke ser ut til å ha noen ende. Som en kollega av meg sa her en dag vi snakket sammen på pauserommet: ”Jeg burde hatt en sekretær, slik at jeg kunne brukt tiden min på elevene og ikke alt det andre tullet. Det er faktisk elevene som bør være hovedfokuset”. Jeg må si meg helt enig med henne. Byråkratiet er i ferd med å spise bort alt tiden man har til å bygge gode relasjoner med elevene, noe som faktisk er essensielt for å oppnå god undervisning. Nok om det.

Dataspill er nok kommet for å bli, og skolene må nok belage seg på at det vil bli en del av skolehverdagen. Utfordringen ligger da i å finne spill som er egnet for den undervisningen man driver på med.

Kilde

http://dataspilliskolen.no/

Kommentar til informasjonskompetanse 3

Jeg har valgt å kommentere innlegget til birgitkr.blogspot.com. Hun oppsummerer greit leksjonen om informasjonskompetanse 3 og kommer med et lurt tips til hvordan man kan hjelpe elevene med å finne gode nettsider.

Linken til kommentaren finner du her:

http://birgitkr.blogspot.com/2012/03/kildekritikk.html

Informasjonskompetanse 3

Kildekritikk er noe man skal jobbe med i skolen. Som Ivar John Erdal skriver i forelesningen om informasjonskompetanse 3 definerer læreplanene kildekritikk som en grunnleggende kompetanse. Hva er så kildekritikk? Jo, i hovedsak er det å vurdere kildene og bedømme hvor  troverdige de er. Mange barn som er i begynnerfasen når det gjelder å hente informasjon fra internett vil nok tro at det som står på internett er sant. Hvorfor skulle det ikke det? Barn er ofte naive, og det ligger ikke naturlig for de å tenke at mennesker der ute skal skrive ting som ikke stemmer. Dersom de søker etter informasjon om kongen og dronningen i Norge, vil de nok gå inn på den første og beste siden de finner og tro at det som står der stemmer. Jeg mener, som jeg var inne på i et tidligere innlegg, at man må begynne å jobbe med kildekritikk ganske tidlig. Når elevene først begynner med datamaskinene er ofte aktivitetene lærerstyrte, men så fort elevene skal ”slippes løs” på internett bør man begynne med kildekritikk. Jeg var innom ung.no sine sider og temasidene deres om kildekritikk på internett var bra synes jeg. Det var mye relevant informasjon som var ordnet på en oversiktlig måte. Siden det er barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som er ansvarlige for siden, vil jeg si at den er ganske trygg i bruk. De hadde også ulike quizer som kan være med på å si noe om hva barn og unge vet om kildekritikk fra  før av. De er innom mange viktige ting, ikke bare kildekritikk. De har sider om sikker og trygg bruk, nettvett og liknende. Alt dette er noe som hører inn under samme emne. Når man søker på internett er det fort gjort å klikke seg inn på noe som ikke har noen sammenheng med der man startet. Det finnes uendelige muligheter. Det er derfor viktig at elevene blir bevisstgjort dette på forhånd. Når man starter opp med å la elevene få søke mer fritt bør man alltid ha en viss oversikt over hva elevene driver med. På min skole har vi et program som gjør at læreren kan få opp skjermbilde på elevmaskinene, og dermed kan vi følge med hva de gjør til en hver tid. Det er ikke alltid dette er nødvendig, men i noen tilfeller er det greit å ha den muligheten. Her må man også ha i bakhodet at tillit er viktig. Jeg ville nok derfor brukt ung.no som et utgangspunkt når jeg skulle snakket med elevene mine om kildekritikk. Først ville jeg latt dem ta en quiz for å se om de var litt bevisste temaet på forhånd, så ville jeg gått inn på siden sammen med elevene og gått gjennom en del av punktene sammen med dem. Når vi hadde hatt litt felles diskusjon kunne elevene fått utforske siden litt alene. For å ikke slippe temaet helt ville jeg gitt dem noen nettsteder som de skulle vurdere ut fra de punktene vi nettopp hadde snakket om. Jeg tror også det er viktig at man ikke bare nøyer seg med denne ene gangen, men at man jobber kontinuerlig med dette temaet.

I tillegg vil akronymet TONE som Ivar John Erdal presenterer være nyttig for elevene å kjenne til. Det kan nok være lurt å presentere dette for elevene og sammen gå gjennom de ulike punktene. En god måte å tilnærme seg disse punktene på kunne være at læreren plukket ut noen nettsteder på forhånd som man gikk  gjennom sammen med elevene der man hadde TONE som utgangspunkt.

Mulighetene på internett er mange for eleven og det er derfor viktig at vi som lærere, eller kommende lærere er med på å gi dem et trygt utgangspunkt og at vi forbereder dem på skolelivet som kommer på ungdomskolen og ikke minst videregående. Der vil kravene til kildekritikk og plagiering være strenge. Vi bør derfor sende dem av garde godt forberedt. Det vil gjøre skolehverdagen deres lettere. 

Kommentar til informasjonskompetanse 2

Jeg har valgt å kommentere innlegget til henrikjdk.blogspot.com. Han er inne på en del viktige momenter, men jeg er ikke enig at netvibe i hovedsak passer til studenter. Jeg mener mennesker i alle aldre og med alle typer yrker og hobbyer kan ha nytte av å bruke netvibe. 

Kommentaren finner du her:

http://henrikjdk.blogspot.com/2012/04/rss-tekst-mat.html?showComment=1334411371013#c55055503662193164