IKT og tilpasset opplæring

I følge Imsen er prinsippet om tilpasset opplæring i den norske skolen at valg av undervisningsinnhold og aktivitetsformer må være sånn at alle elevene finner meining i læringsoppgavene, og at de får vokse og utvikle seg på en allsidige måte.

Det er viktig at skolen tar hensyn til alle sider ved eleven når det gjelder tilpasset opplæring. For eksempel hjemme bakgrunn, fysisk og psykisk utrustning, verdier, intellektuelle evner og liknende.
Tilpasset opplæring skal altså gi en god og forsvarlig opplæring ut fra den enkeltes evner og forutsetninger. Dette gjelder for alle elever i skolen.

Det er i dag flere styringsdokument som sikrer at elevene får den opplæringa de har krav på. Opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og LK06 er alle dokumenter som sier noe om tilpasset opplæring. Disse dokumentene er styrede, og en kan ikke overse de. For eksempel står det i opplæringsloven § 1-3 at alle elever har rett til individuelt tilpasset opplæring. Og i følge opplæringsloven er tilpasset opplæring å tilpasse opplæringen etter evnene og forutsetningene til den enkelte elev.

På den skolen jeg jobber er vi nå i gang med en ny måte å drive begynneropplæring på, i alle fall for min skole. Elevene i 1. klasse har ikke vanlige lese- og skriveopplæring, de jobber nemlig med noe som heter CD-ORD 4 dager i uken. Dette erstatter ikke all undervisning, men det erstatter i hovedsak skriveopplæringen. Elevene lærer ikke å skrive på papiret, men på datamaskin. Å skrive på papir begynner de, i hovedsak, først med i 2. klasse.

Jeg bor i en bygd og klassene er derfor ikke så store. Elevene i 1. klasse dette året er 14 stykker. For at elevene skal få et best mulig utgangspunkt blir klassen delt i to. 7 elever jobber med CD-ORD og skriveopplæring, mens de andre 7 jobber med leseopplæring. Etter en time bytter gruppene, slik at alle får både lese- og skriveopplæring hver dag. Lærerne som jobber med dette prosjektet har bare positive tilbakemeldinger å komme med. Å jobbe med CD-ORD gir elevene god motivasjon. Da de begynte i høst var skrev de bare enkelte bokstaver, så stavelser og etter hvert ord og setninger. Nå har elevene gått på skolen i et godt halvt år, og de skriver hele setninger så det suser. CD-ORD fungerer slik at lyden til bokstaven de skriver blir lest opp, når de har skrevet et ord blir det lest opp og når de har fullført en setning blir den lest opp. Dette gjør at elevene allerede er opptatt av riktig skrivemåte, dobbel konsonant og liknende. Hadde elevene skrevet på papiret hadde de ikke visst om ordet var riktig eller galt skrevet, men nå får de en umiddelbar bekreftelse på om det er riktig eller galt. Denne umiddelbare bekreftelsen ser ut til å ha en bedre virkning enn når teksten eleven har skrevet blir kommentert i ettertid. I tillegg ser vi at guttene spesielt er veldig motivert til å skrive. Gutter har ofte litt mer problemer med motorikken enn jentene har, men når man skal skrive på en datamaskin betyr ikke motorikken like mye. Terpingen på «pinsettgrepet» begynner ikke før i 2. klasse når elevene allerede kan skrive. Det er derfor ikke like mye behov for å rette på selve innholdet, men mer på utførelsen. Det er klart at det vil oppleves som mer motiverende for elevene å slippe å bli «irettesatt» på flere områder på en gang.

Og selv om elevene ikke øver på hvordan de skal skrive bokstavene for hånd kan de alle bokstavene og alle kan skrive sitt eget navn og gjerne mamma, pappa og søskens navn også. Det er ingen som sier at det ikke er lov å skrive for hånd, det blir bare ikke brukt mye tid til det på skolen. Det ser heller ikke ut som elevene taper noe på det, da elevene som nå går i 2. klasse, og som jobbet med CD-ORD forrige skoleår, skriver for hånd så det suser, med mindre skrivefeil enn det man vanligvis ser.

En annen ting som er positivt med CD-ORD er at det er lettere å drive tilpasset opplæring med. Når elevene skal lære å skrive for hånd har de som oftest bøker der de skal øve på å skrive de ulike bokstavene, ordene og etter hvert setningene. Når de er ferdig i boken fortsetter de som regel i et oppgavehefte med liknende oppgaver og skulle de bli ferdige der også finnes det helt sikkert enda et ekstrahefte med enda flere liknende oppgaver. Elevene gjør det samme om igjen og om igjen. Det er lite rom for å ta et skritt videre med slike bøker og oppgavehefter. Med CD-ORD er det ingen oppgaver som setter begrensninger. Det er bare for elevene å skrive i vei, om det er bokstaver, ord eller setninger. Det er ikke sånn at nå skal vi lære om O, og derfor gjør vi bare oppgaver med O eller kanskje oppgaver med bokstaver som vi har hatt tidligere. Når man sitter på en datamaskin har man alle bokstavene foran seg, så det er bare å trykke i vei. De elevene som går på skolen der jeg jobber får sette inn et bilde til hver tekst de skriver, noe de klarer helt fint selv. De søker og henter bilder fra utklippstavlen og limer inn. De kan lage bilde i den størrelsen de selv ønsker og flytter det rundt der de måtte ønske. I tillegg kan de lagre dokumentet. De finner frem til sin klasse, og deretter sitt navn via min datamaskin. De gir dokumentet navn og de har ingen problemer med å hente frem igjen et dokument som de ikke var ferdige med. Det handler derfor ikke bare om å skrive, men hvordan man kan bruke det gode verktøyet, som en datamaskin er, på ulike måter. Dersom noen skriver veldig fort, og dermed blir tidlig ferdig, får de gå på en nettside som heter berteogiver, som er laget av nynorsksenteret. Her får elevene mange og ulike oppgaver de kan jobbe med. Berteogiver skal ikke bare være for de «flinkeste», men for alle. Det blir derfor sett ulike krav til hvor mye enn forventer at hver elev skal skrive ut fra hvilket nivå eleven ligger på.

Jeg selv jobber ikke i 1. klasse, men har vært vikar der flere ganger. Jeg blir positivt overrasket hver gang jeg er der. Elevene lærer veldig fort, de er kjempe motiverte og veldig flinke å jobbe. Det er ikke noe tull når elevene sitter på datamaskinene. Hver enkelt elev er opptatt med seg og sitt. Denne måten å jobbe på er absolutt å anbefale, og jeg mener den går inn under tilpasset opplæring for elever på alle nivå. Det er ofte de som trenger ekstra hjelp som får tilbud om tilpasset opplæring, men slik skal det ikke være. Tilpasset opplæring skal være til alle uansett nivå. 

Kommentar til tenkeverktøy 1

Jeg har valgt å kommentere birgitkr.blogspot.com sitt innlegg om tenkeverktøy. Jeg synes det er bra at Birgitte gir elevene sine mulighet til å jobbe med tankeverktøy i undervisningen. Det kan være med på å gi de en ekstra motivasjon til å stå på videre.

Link til kommentaren:
http://birgitkr.blogspot.com/2012/01/tankekart.html?showComment=1328536803455#c4159691534374539708

Tenkeverktøy 1

Da var det nytt tema og nye utfordringer. Denne gangen er det tenkeverktøy som står for tur, og jeg har laget et tankekart for å organisere hva som skal være med i en oppgave i geografi om vann. Sjekk det ut her:

http://www.mindomo.com/view.htm?m=6277874cf83048bd979390e932ca7d8b

Jeg har valgt å prøve å lage et tankekart i mindomo for å organisere en oppgave i geografi der temaet er vann. Jeg har prøvd å lage tankekartet slik at det skal bli klart hvilke områder som skal være med i oppgaven og hvor de er plassert i forhold til hverandre. Det var spennende å prøve programmet, og når jeg får litt mer øving i å bruke programmet tror jeg det kan bli et program som kan være aktuelt for meg å bruke i fremtiden. Jeg har aldri vært glad i å skrive tankekart, da det for meg har blitt litt rotete. Jeg kommer stadig på nye ting som jeg vil føye til i tankekartet. Når man skriver på papir er det ikke så lett å bare føye til noe, så det blir  fort mange og lange streker rundt om på arket og det som skulle gi en god oversikt fremstår som bare rot.

Elevene i skolen skal jobbe med ulike læringsstrategier, og tankekart er en av dem. Jeg tror digitale tankekart kan være med på å gi elevene den ekstra inspirasjonen de trenger for å benytte seg av tankekart i det daglige. Som Antvort (2012) sier kan tankekart brukes i mange sammenhenger, og ikke bare i norskfaget. Som styremedlem i et ungdomslag kan jeg se nytten av å bruke mindomo som en hjelp til referent på møter. Sakslisten kan være klargjort på forhånd i mindomo, og da er det bare for referent å gå inn å føre på de ulike sakene etter hvert som de blir tatt opp. Mulighetene er mange, det er bare fantasien som setter grenser.

Jeg har laget et lite forslag til begynnelsen på et tankekart for en referent. Det kan du se her:  

http://www.mindomo.com/view.htm?m=995c9b7d38ec49a4bbcfeb388c380a76

Kilder:

Antvort, K. (2012) Tenkeverktøy. Forelesning for DKL102 våren 2012 ved Høgskulen i Volda. 

Kommentar til sosial web 2

Jeg har valgt å kommentere innlegget til maritle.blogspot.com om sosial web 2. Hun har linket til en wiki der de har skrevet om tre ulike nettsamfunn. Jeg har valgt å reflektere litt rundt spørsmålet om bruk av facebook i undervisningssammenheng.

Link til kommentaren:
http://maritle.blogspot.com/2012/01/sosial-web-2.html?showComment=1328536507629#c2496988642805405987

Sosial web 2

En av de største utfordringene en står ovenfor dersom en velger å introdusere nettsamfunn i undervisningen er digital mobbing. Dersom elevene blir kjent med ulike nettsamfunn, øker også muligheten for at de skal drive digital mobbing.

Digital mobbing skjer i hovedsak via mobiltelefon og internett. Digital mobbing kan ramme hardere fordi den eller de som mobber ikke ser den som blir mobbet. Det er lettere å mobbe dersom en ikke må se den som blir mobbet i øynene. For de barna som blir utsatt for mobbing er det en ekstra belastning at mobbingen ikke tar slutt når de er hjemme. Hjemme skal være en plass der barna kan føle seg trygge, og ikke en plass der de blir utsatt for mobbing. Hvor skal de da gjøre av seg for å finne den tryggheten som de trenger?

I følge siden dubestemmer.no (2012) kjenner så mye som halvparten av norske ungdommer noen som har blitt mobbet via mobiltelefon eller internett. Medietilsynet (2012) sier at hele 70 % av barn og unge i Norge sier at de  har blitt utsatt for, eller kjenner noen som har blitt utsatt for digital mobbing. Selv om tallene varierer, kan vi ikke komme unna at tallene er altfor høye. Det er ulovlig å drive med digital mobbing, og i 2007 fikk en jente 4500 kroner i bot etter å ha kalt en annen jente for ”hore” i et chatterom (dubestemmer.no, 2012). Jeg mener at det var et viktig signal å sende til alle barn som driver med digital mobbing. Det er ikke lov, og det er straffbart dersom du gjør det. Medietilsynet (2012) kommer med gode råd til hvordan man kan være med på å stoppe den digitale mobbingen. Anbefaler alle å ta en titt innom å se.

Digital mobbingen er noe som skjer uavhengig av om sosiale medier blir brukt i skolen eller ikke, det er derfor desto viktigere at vi som lærere tar dette på alvor å jobber med å bekjempe digital mobbing. Det finnes mange gode nettressurser der ute som kan være til hjelp, dubestemmer.no og medietilsynet.no er bare to av mange eksempler på hva som finnes der ute. Noe som jeg synes er veldig positivt er at Medietilsynet, Telenor, Røde kors og Barnevakten har inngått et samarbeid om en felles kampanje mot digital mobbing, kalt ”Bruk Hue” (Erdal, 2012). Kampanjen skal ha en skoleturné til ungdomsskoler over hele landet, og starter 31. Januar 2012. Kanskje den kommer til en skole nær deg.

Kilder:

Dubestemmer.no (2012) mobbing.dubestemmer.no [Internett] Tilgjengelig fra: http://mobbing.dubestemmer.no/flash#/forside [Lastet ned 28.01.12]

Erdal, I.J. (2012) Sosial web 2. Forelesning for DKL102 våren 2012 ved Høgskulen i Volda.

Medietilsynet (2012) Trygg bruk. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/ [Lastet ned 28.01.12]

Kommentar til sosial web 1

Jeg har kommenter signea.blogspot.com sitt innlegg om sosiale medier. Jeg har reflektert litt rundt spørsmålet om bruken av sosiale medier kan virke hemmende og gi prestasjonsangst for de elevene som skal bruke disse mediene.

Har linket til innlegget her:
http://signea.blogspot.com/2012/01/sosiale-medier.html#comment-form

Sosial web 1

For dagens ungdom er internett og sosiale medier en naturlig del av hverdagen. Ungdommer bruker internett flere ganger daglig, og er stadig innom ulike typer sosiale medier. Det finnes mange ulike nettsamfunn, og i Norge er det facebook som er størst. Hele 2,56 millioner nordmenn er i januar 2012[1] medlemmer av facebook. Det er halvparten av befolkningen. Når tallene er så store sier det seg selv at dette er noe skolene må være opptatt av. Ungdom bruker nettsamfunn til å treffe venner, være sosiale, holde seg oppdatert, underholdning og liknende, men facebook kan også brukes til læring. Etter at facebook kom til Norge, og særlig etter at det tok av vinteren 2007, har stadig flere tatt i bruk internett.  Følge Vibeke Kløvstad (2008) er facebook medvirkende til at ungdommer, og da spesielt jenter, har tatt i bruk internett daglig. Ulike teoretikere kaller disse for nettgenerasjonen (Kløvstad, 2008). Disse ungdommene har vokst opp med teknologi som en naturlig del av hverdagen. Det er ungdommene som bruker flest digitale medier, og de er tidlig ute med å skaffe seg nyheter innenfor denne sjangeren.

Vi lever i et informasjonssamfunn. Vi skaper, deler og distribuerer informasjon og medieinnhold på internett gjennom sider som youtube, facebook, blogg og wikipedia (Kløvstad, 2008). Det er derfor viktig at elevene lærer seg å navigere i den enorme jungelen av informasjon og informasjonsdeling som finnes på internett. Med kunnskapsløftet og den femte grunnleggende ferdigheten er det vår plikt som lærere å veilede elevene gjennom jungelen og sørge for at de kommer trygt frem i den andre enden. Som nevnt tidligere vokser dagens ungdom opp med teknologi som en naturlig del av hverdagen. Dersom skolen ønsker å få elevene med på laget, tror jeg, det er viktig å spille på lag med elevene og bruker deres interesser og kunnskaper i undervisningen. I dagnes skole er det nok dessverre slik at elevene har mer kunnskaper innenfor IKT en lærerne, og dette skremmer lærerne. De ønsker ikke å benytte seg av IKT da de frykter at de skal dumme seg ut for elevene eller miste kontrollen. Det som er viktig å huske på er at dersom man ikke har særlige kunnskaper innenfor IKT, kan man spille på kunnskapen til elevene å la de hjelpe til med undervisningen. Teknologi, internett og sosiale medier er kommet for å bli, og vi lærere bør henge oss på utviklingen så fort som mulig.

---

[1] http://www.synlighet.no/facebook/statistikk-antall-brukere/

Kilde: 

Hontvedt, M. og Kløvstad, V. (2008) Nye nettfenomener. Internett. Tilgjengeleg frå: http://www.ituarkiv.no/filearchive/Nye_Nettfenomen.pdf [Lasta ned 03.01.2010]